Convention 2016Seks forventningsfulle DKG-damer troppet opp på Gardermoen søndag 3. juli. Astrid fra Epsilon, Bjørg fra Delta, State,president Anne Marie samt Liv Karin, Laila og undertegnede, Asbjørg fra Zeta. Det viste seg at vi hadde veldig god tid, for avreisen ble fire timer forsinket.
Etter nesten ett døgn, kunne vi endelig finne senga i det fasjonable hotellet Gaylod Opryland Hotel i Nashville. Mandag dro vi downtown for å føle Nashville på pulsen. Der var det forberedelser til dagens 4. juli feiring. Vi handlet frokostmat for hele uka da den amerikanske frokosten er av det søte slaget uten innslag av frukt og grønt. Cowboyhatter ble handlet samt noe småtterier til våre kjære der hjemme. Det var få turtilbud i forbindelse med Convention, men Laila, Liv Karin og jeg (Asbjørg) ble med på dagstur til Country Music Hall of Fame. Det er en institusjon og et museum for countrymusikk i Nashville. Ble etablert i 1961 med formål å framheve kjente personer innen countrymusikken. I 1967 ble museet innviet, og den store bygningen inneholder bl.a. plakettene over alle innvalgte medlemmer i Country Musis Hall of Fame. Guiden var en moromann, og han utstyrte alle turdeltakerne med diverse effekter, så både «Dolly Parton», «Elvis» og noen «høner» fra nord deltok på turen. Gaylord Opryland Hotel sies å være USAs nest største og flotteste hotellanlegg. Et fantastisk uteområde med eksotisk vegetasjon og en anlagt elv og store fontener er anleggets hjerte  Vår norske president, Anne Marie i sin fine Hadelandsbunad.
Tirsdag kveld var det åpningsseremoni. Hvordan skal 2100 kvinner komme seg på plass i tide? tenkte jeg .Men ingen grunn til bekymring. Ved inngangsdøra til Ballrooom CDE var det kart som viste hvor deltakerne fra de forskjellige land skulle sitte (de samme plassene hadde vi for øvrig på alle fellesmøtene).Dr Lyn Babb Schmied, The International President foretok den høytidelige åpningen av Convention.I sin vakre bunad bar Anne Marie det norske flagget under flaggseremonien. Jeg var mektig rørt og stolt og ikke minst takknemlig for å kunne være en del av dette kvinnefellesskapet.
Kveldens taler var Kai Kight . Som klassisk fiolinist og komponist bruker han musikk som en metafor til å inspirere enkeltmennesker og organisasjoner over hele verden til å utvikle unike ideer i en verden som oftest verdsetter konformitet. Moren hadde inspirert han og bedt han følge drømmene sine, noe hun selv ikke hadde fått mulighet til. Kai spilte «That Old Time Rock and Roll» med enestående innlevelse.Tennesse Night fulgte umiddelbart etter åpningssermonien med ensemblemusikk av dyktige kunstnere. |
Seks norske damer klare for avreise til Nashville.
Fra den flotte hagen rundt hotellet.
Kai Kight
|
|
I tillegg til talerne var det mye som skulle diskuteres og vedtas på fellesmøtene, og det er umulig å nevne alt. Det var forslag til fem endringer i International Standing Rules. Noen ble vedtatt, andre ble forkastet. Jeg regner med at dette blir tatt opp i de respektive chapterne. Carolyn Pittman fra Arkansas ble valgt til International President, og vår egen Bjørg Nakling ble valgt til European Regional Director. Det er første gang et norsk DKG- medlem har den posisjonen. Lykke til, Bjørg!! European Forum ble arrangert under ledelse av Ingrid Stjernquist. Der var alle de europeiske deltakene samlet. Der ble også uforglemmelige Dorothy Haley minnet. Siste gang vi så henne var i Borås.Det var også referat fra Regional Conference i Borås. Finansspørsmål kom man heller ikke utenom. Euphoria og den europeiske websida blir sannsynligvis slått sammen. Å få rekruttert unge medlemmer er et stadig tilbakevendende spørsmål. Gitta Franke- Zollmer fra Tyskland foredro om EDUCATION 2030.
Torsdag kveld var det cowboyfest med ca 600 damer i Wild Horse Saloon , downtown Nashville.Cowboykvinner strømmet på- den ene finere enn den andre. Støynivået var imidlertid så høyt at det var umulig å føre en samtale. Men maten var god, og drikke likeså. Hele kvinnehopen kastet seg ut i LINEDANSEN. En god instruktør fikk med seg de aller fleste. Vi «gamle» returnerte tidlig, for da tålte ikke ørene mer. Vi fortsatte heller på rommet til Bjørg og Laila. |
Jeg ble mektig imponert over hvor godt gjennomført fellesmøtene var. De ble startet på minuttet og avsluttet på minuttet, og da var sakslista gjennomgått. Det ble også flettet inn små innslag som var mer løsslupne som musikk og bevegelsesleker. Vi kunne følge alt som skjedde på storskjermer. Det var tilbud om Breakout Sessions nesten hver dag etter fellesmøtene, og det var mye å velge mellom. Noen av oss i den norske gruppa valgte «It`s Not That You Failed, but Rather How You Adapted and Overcame The Challenge”. I etterkant har jeg fått tilsendt POWERPOINT- presentasjon av foredraget, og kan se på den i stunder når det går litt “nedoverbakke”. President Anne Marie og jeg var onsdag ettermiddag invitert til The California State Event. Ved hver Convention yter Chi Chapter i California en pengegave til en norsk deltaker, og denne gangen var jeg den heldige mottakeren. Vi ankom til Music City Grill and Bar, og der var det ca 80 hyggelige damer. Vi spiste godt og pratet med bordfellene våre. Der mottok jeg 500 dollar godt gjemt i en rød liten portemone som lå i en rød liten plastikkbag sammen med mange andre flotte,røde ting. Pengene var naturligvis et kjærkomment bidrag til reisekassa. Som seg hør og bør, takket jeg pent for gaven. Både Liv Karin og jeg søkte om bidrag fra DKG Norges Reisefond. Derfra kom det og en god slump penger. Vi delte naturligvis ytelsene, og de ga oss litt «handlerom». Jeg vil herved takke DKG Norge v/FONDSTYRET for den gode støtten! |
|
Vi var jo litt bitt av «bodsjuken» da, og et handlemarked lå ikke langt fra hotellet. Vi trossset varmen og beveget oss til MALLEN i ganske bedagelig tempo i 35-40 graders varme med høy luftfuktighet. Men handlelysten ble tilfredsstilt. Like før vi kom i hus, åpnet himlen seg, og regnet bare bøttet ned. Fredag morgen var det European Breakfast. Det var hyggelig å komme til sine «egne». Et nydelig frokostbord var dekket, og det var et allsidig program ledet av Marianne Skardeus. Hvert land hadde med noen gevinster til utlodning .Inntektene skulle gå til Emergency Fund. Det var forskjellige innslag med fellesbetegnelsen» From the Old to the New World». Vi fra Norge var forsangere til Kirsten Sødals DKG.sang. Forsamlingen ble og ønsket velkommen til Tallinn neste sommer. Jeg gleder meg til det og håper at mange fra Norge tar turen. Fredag kveld var jentehopen fra Norge på restaurant ikke langt fra hotellet. Det var siste anledning til å «slå ut håret» sammen. Vi koste oss med nydelig mat, drikke og levende COUNTRYMUSIKK, men den musikken var behagelig for ørene. Vi sang av hjertens fryd Tom Dooley og andre kjente låter. Så godt det var å være sammen ! Takk til dere pådrivere som lokket meg ut på» galeien»! Siste morgenmøtet startet med Celebration of Life. Det er desidert et av de vakreste minnene jeg har fra Convention. Det var en minnestund over alle DKG- medlemmene som hadde gått bort de to siste årene. Nydelig musikk. Høydepunktet var imidlertid Flying with Angels- et ballettinnslag framført av vevre, vakre japanske kvinner. Jeg glemmer det aldri! Bankettsalen var pyntet til fest, og etter en minglestund i forhallen, kunne vi finne plassene våre.(bilde) To tusen festkledde damer skulle nyte den siste kvelden sammen. Det var taler, musikk sang og nydelig mat(bilde). De nyvalgte regionale presidentene ble presentert, så da måtte Bjørg opp på podiet. Lyn Babb Schmied takket for seg og overlot stafettpinnen til den nye internasjonale presidenten Carolyn Pittman. Vemodig å tenke på at det hele var over. Det var en uke med utallige inntrykk, en uke hvor man gjorde mange nye bekjentskaper, en uke som virkelig inspirerte til videre arbeid i Delta Kappa Gamma. Neste Convetion holdes i Austin i Texas 16.-20 juli i 2018. GRIP MULIGHETEN! Asbjørg Lyngstad (sekretær) |
|
