
Referat fra julemøtet på Thorbjørnrud 06.12.2016
23 festkledde, flotte damer møtte opp til årets siste medlemsmøte. Denne kvelden var det styret som var i komiteen.
Alle ble ønsket velkommen av styremedlemmer ved døra til et julepyntet Thorbjørnrud. Vi ble budt kaffe og ønsket velkommen til en kort samling i en av stuene. Her ønsket Kari Lette velkommen og fortalte litt om programmet. Det var flere hilsninger fra medlemmer som ikke hadde anledning til å møte.
Så ble vi kort ønsket velkommen av Hotellets eier Olav Lie Nilsen og geleidet ned til et rom som var satt av til hans foredrag. Liv Karin presenterte han og la mest vekt på han som nabo og person. Hun nevnte blant annet hva han hadde fått til: gründerprisen i Norge 2016 og pris for cheddarosten som blir produsert på ysteriet i det gamle svømmebassenget med utsikt over Randsfjorden. Melka til osten er fra Jerseykuer på gården hans, Øvre Kjekshus.
Nilsen fortalte om en tøff start da det var dårlige tider, og han startet opp med svært få bestillinger. Da ble de ansatte beskjeftiget med den gamle hagen og fikk satt den i stand slik som den opprinnelig hadde vært. Sakte, men sikkert er hotellet blitt til det flotte hotellet og opplevelsesstedet det er i dag.
Da Nilsen kjøpte den gamle og nedslitte gården, Øvre Kjekshus, startet han et nytt gedigent restaureringsarbeid med det mål for øye å produsere ren mat og drive et gårdsbruk med et stort mangfold og et levende og godt miljø for folk og dyr. Her er det nå etter nøye og god planlegging, flere flotte driftsbygninger bygget i tre. Våningshuset er restaurert på en slik måte at det opprinnelige utseendet er bevart.
Her er det griser som går ute og koser seg og roter i jorda, kuer og sauer av flere raser, høner og en hund. Spesielle er melkesauene. De er det ikke mange av i Norge. Lie Nilsen er opptatt av dyrevelferd. Han fortalte om en gris, Dagmar, som ikke ville bli med på slaktebilen og rømte unna. Hun fikk lov til å leve og gikk som en liten, men etter hvert svært stor maskot på gården helt til den ble gammel og grinete. Da ble den til salami, som er godt betalt i stedet for betaling for flesk fra en gammel purke. I tillegg dyrker han grønnsaker på gården. Kjøtt, flesk, egg og melk som blir produsert her blir brukt som god mat på hotellet tillaget av dyktige medarbeidere. Gården er ikke så stor, så han er avhengig av å samarbeide med andre om leie av beiter og jord. Dette gjør at dyra hans sørger for å holde kulturlandskap i nabolaget i hevd. Nilsen understreket at han er helt avhengig av dyktige medarbeidere på alle plan. Det er viktig for han å ansette folk som er litt flinkere enn han, så han kan utvikle seg selv hele tiden. Som avslutning ble vi vist ysteriet mens vi fikk en smak av den gode osten, nøttebrødet og eplemost fra en annen lokal matprodusent, «Hemlaga på Nes».
Nilsen er opptatt av å bruke de pengene han tjener på stadig nye prosjekter. Det blir for mye å nevne her, men hvis dere søker opp Thorbjørnrud hotell på nettet, vil dere finne mye mer. Det vi var enige om etter foredraget, var at denne mannen har begge beina på jorden, men vyer for framtida så det holder.
Kari Lette takket for et svært interessant foredrag og overrakte Lie Nilsen en håndlaget dørmatte av bjørkeris.
23 festkledde, flotte damer møtte opp til årets siste medlemsmøte. Denne kvelden var det styret som var i komiteen.
Alle ble ønsket velkommen av styremedlemmer ved døra til et julepyntet Thorbjørnrud. Vi ble budt kaffe og ønsket velkommen til en kort samling i en av stuene. Her ønsket Kari Lette velkommen og fortalte litt om programmet. Det var flere hilsninger fra medlemmer som ikke hadde anledning til å møte.
Så ble vi kort ønsket velkommen av Hotellets eier Olav Lie Nilsen og geleidet ned til et rom som var satt av til hans foredrag. Liv Karin presenterte han og la mest vekt på han som nabo og person. Hun nevnte blant annet hva han hadde fått til: gründerprisen i Norge 2016 og pris for cheddarosten som blir produsert på ysteriet i det gamle svømmebassenget med utsikt over Randsfjorden. Melka til osten er fra Jerseykuer på gården hans, Øvre Kjekshus.
Nilsen fortalte om en tøff start da det var dårlige tider, og han startet opp med svært få bestillinger. Da ble de ansatte beskjeftiget med den gamle hagen og fikk satt den i stand slik som den opprinnelig hadde vært. Sakte, men sikkert er hotellet blitt til det flotte hotellet og opplevelsesstedet det er i dag.
Da Nilsen kjøpte den gamle og nedslitte gården, Øvre Kjekshus, startet han et nytt gedigent restaureringsarbeid med det mål for øye å produsere ren mat og drive et gårdsbruk med et stort mangfold og et levende og godt miljø for folk og dyr. Her er det nå etter nøye og god planlegging, flere flotte driftsbygninger bygget i tre. Våningshuset er restaurert på en slik måte at det opprinnelige utseendet er bevart.
Her er det griser som går ute og koser seg og roter i jorda, kuer og sauer av flere raser, høner og en hund. Spesielle er melkesauene. De er det ikke mange av i Norge. Lie Nilsen er opptatt av dyrevelferd. Han fortalte om en gris, Dagmar, som ikke ville bli med på slaktebilen og rømte unna. Hun fikk lov til å leve og gikk som en liten, men etter hvert svært stor maskot på gården helt til den ble gammel og grinete. Da ble den til salami, som er godt betalt i stedet for betaling for flesk fra en gammel purke. I tillegg dyrker han grønnsaker på gården. Kjøtt, flesk, egg og melk som blir produsert her blir brukt som god mat på hotellet tillaget av dyktige medarbeidere. Gården er ikke så stor, så han er avhengig av å samarbeide med andre om leie av beiter og jord. Dette gjør at dyra hans sørger for å holde kulturlandskap i nabolaget i hevd. Nilsen understreket at han er helt avhengig av dyktige medarbeidere på alle plan. Det er viktig for han å ansette folk som er litt flinkere enn han, så han kan utvikle seg selv hele tiden. Som avslutning ble vi vist ysteriet mens vi fikk en smak av den gode osten, nøttebrødet og eplemost fra en annen lokal matprodusent, «Hemlaga på Nes».
Nilsen er opptatt av å bruke de pengene han tjener på stadig nye prosjekter. Det blir for mye å nevne her, men hvis dere søker opp Thorbjørnrud hotell på nettet, vil dere finne mye mer. Det vi var enige om etter foredraget, var at denne mannen har begge beina på jorden, men vyer for framtida så det holder.
Kari Lette takket for et svært interessant foredrag og overrakte Lie Nilsen en håndlaget dørmatte av bjørkeris.
Julemøtet fortsatte i en av stuene i den gamle direktørboligen. Kari Lette leste formålene, tente lysene og ledet DKG-sangen.
Hilde ledet møtet ved bordet og leste flere nydelige dikt som passet svært bra til innholdet denne kvelden.
Liv Karin fortalte om sin mors barndoms juleforberedelser og jul og avsluttet dette med et dikt der vi alle kjente oss godt igjen når det gjelder barns forventninger før jul.
Etter et nydelig måltid som selvfølgelig var laget av selvproduserte varer, hadde vi en pause der vi fikk en beinstrekk og mulighet til å handle litt i gårdsbutikken i resepsjonen.
Deretter ordnet Kari-Bjørg med utlodning av en vinflaske og en twistpose.
Anne Lise S. informerte om veien videre angående Kubala Girls og leksehjelp. Da Zeta ikke lenger skal støtte prosjektet Schools for Africa, har vi lett etter et annet prosjekt å overføre disse midlene til. I stedet for å finne et nytt prosjekt foreslo styret i Zeta å doble støtten til Response Network/Kubala Girls fra kr 3000.- til kr 6000.- pr. år. Derved vil Zeta heretter kunne bidra til utdanning av to personer. Dette forslaget ble lagt fram på forrige medlemsmøte, og ingen kom med motforslag. Det ble da samtidig gjort oppmerksom på at om medlemmer hadde andre forslag, skulle de sende disse til styret innen 29.11. Andre forslag kom ikke inn, og derved er det bestemt at Zeta heretter støtter Response Network/Kubala Girls med kr 6000.- pr. år.
Midlene overføres slik at de er tilgjengelige raskest mulig etter det nye skoleårets start i begynnelsen av januar. Midlene er øremerket til grunnutdanning av jenter/kvinner .
Kari Ballangrud har sagt seg villig til å fortsette som Zetas kontaktperson i forhold til Response Network.
I Zeta ønsker vi å bidra i en ordning med leksehjelp, eventuelt samtaletrening, for våre nye landsmenn. Foreløpig har ikke mange av våre medlemmer kommet i gang med dette. For å få flere medlemmer med på ordningen vil styret på neste styremøte i januar diskutere hvordan vi best mulig kan samarbeide med den som er ansvarlig for leksehjelp i Gran kommune for derved å kunne bidra mer. Det er og ønskelig å få en oversikt over hvem som kan tenke seg å stille opp for leksehjelp eller samtaletrening, hvilket trinn og hvilke fag de foretrekker. Da blir det enklere å samarbeide med den personen som organiserer leksehjelpen.
Kari Lette minnet om neste medlemsmøte som blir 1. februar 2018 på Brandbu nye ungdomsskole. Vårprogrammet videre kommer etter jul.
Så var det tid for kveldens siste post på programmet, Kari-Lette leste Juleevangeliet. Så kunne en svært hyggelig kveld fylt av vennskap og varme, avsluttes mens vi sang «Deilig er jorden» og ønsket hverandre: God jul!
God jul og godt nytt år ønsker vi dere alle!
Styret i Zeta v/sekretær
Hilde ledet møtet ved bordet og leste flere nydelige dikt som passet svært bra til innholdet denne kvelden.
Liv Karin fortalte om sin mors barndoms juleforberedelser og jul og avsluttet dette med et dikt der vi alle kjente oss godt igjen når det gjelder barns forventninger før jul.
Etter et nydelig måltid som selvfølgelig var laget av selvproduserte varer, hadde vi en pause der vi fikk en beinstrekk og mulighet til å handle litt i gårdsbutikken i resepsjonen.
Deretter ordnet Kari-Bjørg med utlodning av en vinflaske og en twistpose.
Anne Lise S. informerte om veien videre angående Kubala Girls og leksehjelp. Da Zeta ikke lenger skal støtte prosjektet Schools for Africa, har vi lett etter et annet prosjekt å overføre disse midlene til. I stedet for å finne et nytt prosjekt foreslo styret i Zeta å doble støtten til Response Network/Kubala Girls fra kr 3000.- til kr 6000.- pr. år. Derved vil Zeta heretter kunne bidra til utdanning av to personer. Dette forslaget ble lagt fram på forrige medlemsmøte, og ingen kom med motforslag. Det ble da samtidig gjort oppmerksom på at om medlemmer hadde andre forslag, skulle de sende disse til styret innen 29.11. Andre forslag kom ikke inn, og derved er det bestemt at Zeta heretter støtter Response Network/Kubala Girls med kr 6000.- pr. år.
Midlene overføres slik at de er tilgjengelige raskest mulig etter det nye skoleårets start i begynnelsen av januar. Midlene er øremerket til grunnutdanning av jenter/kvinner .
Kari Ballangrud har sagt seg villig til å fortsette som Zetas kontaktperson i forhold til Response Network.
I Zeta ønsker vi å bidra i en ordning med leksehjelp, eventuelt samtaletrening, for våre nye landsmenn. Foreløpig har ikke mange av våre medlemmer kommet i gang med dette. For å få flere medlemmer med på ordningen vil styret på neste styremøte i januar diskutere hvordan vi best mulig kan samarbeide med den som er ansvarlig for leksehjelp i Gran kommune for derved å kunne bidra mer. Det er og ønskelig å få en oversikt over hvem som kan tenke seg å stille opp for leksehjelp eller samtaletrening, hvilket trinn og hvilke fag de foretrekker. Da blir det enklere å samarbeide med den personen som organiserer leksehjelpen.
Kari Lette minnet om neste medlemsmøte som blir 1. februar 2018 på Brandbu nye ungdomsskole. Vårprogrammet videre kommer etter jul.
Så var det tid for kveldens siste post på programmet, Kari-Lette leste Juleevangeliet. Så kunne en svært hyggelig kveld fylt av vennskap og varme, avsluttes mens vi sang «Deilig er jorden» og ønsket hverandre: God jul!
God jul og godt nytt år ønsker vi dere alle!
Styret i Zeta v/sekretær